Forholdet mellom Sosial kapital , Intellektuell kapital og Human kapital slik gartnermesteren beskrev det: Ordet kultur kommer fra blomsterlivet, og en gartner forklarte det slik: Å dyrke frem vekster handler først om å skape en kultur for utvikling og vekst - i en ønsket retning. Du begynner med jord. Det er medarbeiderne. For å forstå dem må du ha sosial kapital. Det bør de også ha, for å forstå hverandre. Frøet du sår er et mål. Det er en ide, en mulighet, et potensial.  Jorden må gi næring til frøet. Medarbeiderne må energi og ha fokus på frøet. Frøet vokser, og næres av et system av lys og vann. Der er den intellektuelle kapitalen. Først bøtes og vannes det med fuktighet og næring. Det overrisles av den intellektuelle kapitalen. Så spirer det utover mot lyset. Det bretter ut lysfangerne og mottar næring i to kanaler. Næring og oppmerksomhet. Det som vokser (planten) er humankapitalen. Det begynte som en sped ide og gikk fra tanke til virkelighet ved innsats, næring og oppmrksomhet. Et konkret produkt som beriker verden. Fruktene av planten kan du spise, eller veksle inn i vegetativ kapital (papir, f. eks. penger). Kanskje tar du frøene og sår mange flere planter. Men gartneren har lagt til rette for dette mange ganger. Hans erfaringer er mangeslungne. Det største usikkerhetsmomentet er tiden. Må du høste innen en viss tid, kan det henne fruktene ikke er fullmodne. Hvis du ikke steller blomsten godt vil det ta lengre tid. Og hvis vær og klima er for hardt forsinker det prosessen. Mennesker er planter som regulerer seg selv, og attpåtil beveger seg. Så påvirker de hverandres vekst, blant annet ved å kommunisere.  Noen vokser mer. Men alle har egenskapen i seg til å vokse mer.  Gartneren kan tilpasse alle elementene. Men det er ikke lett å regulere betingelsene optimalt. Men det er heller ikke alltid nødvendig, bare har vilkår for å utvikle seg. Får de det, gjør de ikke annet. Det finnes planter som det er svært vanskelig å dyrke. Men de fleste av dem er lettere å ha med å gjøre enn mennesker. Når tiden er et usikkerhetsmoment blir mennesket den viktigste innsatsfaktoren. Min utfordring med mine medarbeidere er å vise dem hvilket mål vi har, og få dem til å lede seg selv dit og enda lengre.  Underveis må jeg stimulere hver enkelt, evt korrigere kursen og generelt inspirere dem til å ha lyst til å nå  målet.